Villrein - litt fakta

Utbredelse i Norge: Villrein finner vi i flere av fjellområdene i Sør-Norge fra Forlehogna i Sør-Trøndelag til Setesdal i Agder

• Alder: Simla kan bli opp til 14 år, mens bukken sjeldent blir over 11 år
• Vekt: Simla har en slakevekt opp mot 45 kg og bukken opp mot 110 kg. En normal simle har en slaktevekt på 35 kg og voksen bukk rundt 80 kg

Utbredelse

Villrein finner vi i dag kun i fjellområdene i Sør-Norge. Totalt er har vi en stamme på anslagsvis 33000 dyr fordelt på 26 områder fra Forlehogna i nord til Setesdal i sør. Totalt ble det i 2006 felt i overkant av 5000 dyr. Følgende tabell gir en oversikt over kvotestørrelse og fellingsprosent i 2006 og gir en god indikasjon på størrelsen på villreinstammen i de viktigste områdene:

Område	Kvote	Fellinger	Fellingsprosent
Hardangervidda	3579	1038	29%
Rondane	1516	849	56%
Ottadalsområdet	999	669	67%
Snøhetta	984	551	56%
Setesdal Ryfylke	850	221	26%
Nordfjella (Hallingskarvet)	696	390	56%
Knutshø	520	343	66%
Sølnkletten	400	160	40%
Forelhogna	299	272	91%
Setesdal Austhei	279	120	43%
Brattfjell-Vindeggen	278	111	40%
Norefjell-Reinsjøfjell	176	148	84%
Fjellheimen	135	77	55%
Vest-Jotunheimen	89	58	65%
Lærdal-Årdal	67	47	70%
Skaulen Etnefjella	50	4	8%
Blefjell	50	17	34%
Sunnfjord	20	13	65%
Oksenhalvøya	5	3	60%

For mer informasjon om de enkelte villreinområdene kan du se her: Villreinområder

Villreinen - et flokkdyr

Villrein lever normalt i større eller mindre flokker. Flokkens sammensetning varierer etter årstidene. Om vinteren er gjerne simler og bukker samlet i større flokker på vinterbeitene, mens bukkene gjerne danner egne flokker om sommeren.

 

Bukkene samler seg med simlene når det igjen er parringstid i september/oktober. Flokken gir beskyttelse mot rovdyr i et landskap hvor det er lite skjul. Samtidig sikrer flokkdannelsen at lærdom om trekkruter og beiteområder går i arv.

Predatorer

Historisk sett har ulv vært den største predatoren for villreinen, men i dag er det jerv, bjørn og kongeørn som ved siden av mennesket utgjør en trussel for reinsdyret. Insekter kan være en viktig årsak til dødelighet og kan i sommerhalvåret tappe reinen for mye krefter.

Trekkrutene

Villreinen er i konstant bevegelse og forflytter seg etter vindretning. Allikevel har den faste trekkruter i sommer og vinterhalvåret. Om sommeren beiter reinen primært på de urtene som gir mest næring, mens de om vinteren i stor grad lever av lav, men dette er avhengig av snødybden i området reinen befinner seg i.

På 1800 tallet ble det drevet stor jakt på villreinen samtidig som drift av tamrein fortrengte de opprinnelige villreinstammene. I Norge førte dette til at villreinen kun overlevde i små stammer i fjellene i Sør-Norge.

 

Totalfredning tidlig på 1900 tallet samt kvoteregulering noe senere la grunnlaget for vekst i stammene. Senere har også tamrein blitt innblandet i enkelte av områdene og de enkelte villreinstammene har derfor noe varierende genetisk opprinnelse.

Trusler

Villreinen har behov for store leveområder og inngrep som veier, hytteområder og kraftlinjer forstyrrer reinen. Stadig utbygging i fjellet gjør at villreinens leveområder blir mindre og mer fragmentert. Derfor reduseres også tilgangen til gode beiteområder.

Kilder:
Statistisk Sentralbyrå
Norsk Zoologisk Forening