Fakta om Bever

Fakta om beverFakta om bever - beveren er vår største gnager og lever et underlig liv. Beveren jobber jevnt og trutt, fast bestemt på å øke sine sjanser for å overleve. Den bygger dammer og hytter, sikrer seg et vinterlager av mat og kan dykke under vann i opp til 15 minutter. En arbeidshest som setter preg på sine omgivelser og som jobber med å forbedre sine levevilkår – kanskje litt som mennesket?

Korte fakta om bever

  • Utbredelse i Norge: De største bestandene av bever finner vi i Aust-Agder, Telemark og i deler av Hedmark.
  • Alder: Beveren kan bli opp til 12 år
  • Vekt: Voksne dyr veier normalt rundt 18-22 kg

Mer fakta om bever - Et sosialt dyr

En fakta om beveren er at den lever i familiegrupper som kan telle opp mot 10 individer, men grupper på rundt 4 er det mest normale. Beverungene fødes i månedsskifte mai/juni og blir normalt i familiegruppen frem til de er 2 år. Da utvandrer de til nye områder for å etablere nye familiegrupper. Holdepunktet i familiegruppen er hunnen og skytes hun vil ofte familien splittes og de forlater området.

Fakta om bever - revir hevdende

Beveren er svært territoriell og er aggressiv mot inntrengere. Et godt leveområde er nøkkelen til overlevelse for beveren og den markerer flittig sitt revir med kjertlene rundt anus.

Bygging av dammer

Beveren velger helst et leveområde der det ikke er nødvendig å bygge store dammer, men beveren er avhengig av stabil vannstand for å overleve. Er det ikke gode vannforhold vil beveren bygge dammer for å sikre god tilgang på mat og stabil beskyttelse for rovdyr. Om sommeren samler beveren sammen kvister og trær som den lagrer under og i nærheten av vann. På den måten har beveren tilgang til mat under isen om vinteren.

Hytta

En annen fakta om beveren er at den er avhengig av en god bolig og den karakteristiske hytta er velkjent. Om forholdene ligger til rette for det velger beveren ofte å grave ut en jordhytte. Det er viktig for beveren at inngangen til hytta ligger under vann.

Beveren – skadedyret

Beveren blir i mange områder sett på som et skadedyr. Bygging av demninger oversvømmer landet rundt og gjør skader på skogen. Samtidig er mange bønder plaget med beveren undergraver jordene. Traktor og redskap setter seg da fast når jordhulene kollapser. Tillatelse til å felle skadedyr gis derfor regelmessig i noen kommuner.

Nesten utryddet

På 1800 tallet ble det drevet stor fangst og beverjakt, og rundt 1900 var den nesten utryddet fra Skandinavia. Beveren fantes kun i et mindre antall i Sørvest-Norge (60-120 individer). Beveren ble jaktet for sin fine pels og luktstoffer fra kjertlene ble også benyttet i parfymeindustrien for å få parfyme hvor lukten varer lengre. Siden den gang har bever blitt satt ut flere steder i Norge og Sverige og den Norsk/Svenske bestanden er nå på rundt 170.000 dyr (70.000 i Norge).

Kilder: Wikipedia og Trondheim kommune

 

Background
Se trailerVårens vakreste eventyr - Bli med på beverjakt
 
 TIPS: Villreinjakt
 
"...Jaktglede er i Skjåk og Rendalen på villreinjakt. Vi har flere fellingstillatelser på storbukk og tiden er knapp..."
 
Les historien eller få tips
Se også trailer fra filmen
 
Se trailer