Historien om vår Hjortejakt

Sindre har skutt en kronhjortI år er det hjortejakt som gjelder og vi har allerede vært en tur i Skottland og fått skutt 7 flotte bukker. I Skottland skytes det stort sett returbukker og spenningen foran denne turen er derfor stor – vi har fellingsrett på minst 1 trofébukk og ryktene sier at det er flere store bukker i terrenget. Totalt kan vi felle 5 hjort.

Sindre, Vegard og vår kameramann Alexander setter kursen for Sogn og Fjordane og Gloppen kommune.

Fullmåne

Timingen har vært viktig og vi reiser oppover til Byrkjelo i Gloppen kommune i begynnelsen av oktober. Det er fullmåne, midt i brøleperioden og det er meldt skiftende skydekke. Alt ligger til rette for en fantastisk opplevelse.

Vi kommer oss sent av gårde fra Oslo og vil ikke være fremme i Byrkjelo før godt over midnatt. Med de flotte værutsiktene er det bare å komme seg frem så fort som mulig og få på seg jaktklærne – kanskje det felles noe allerede i natt?

Brøling over altVåre guider Knut og Arne speider etter hjort

Vi har bare så vidt kommet ut av bilen før vi hører det første brølet – utrolig spennende å høre flere bukker som brøler til hverandre i månelyset. Der – plutselig hører vi det brøler bare 4-500 meter unna. Det blir fart på gutta…

Vi skiller lag for å øke sjansene for felling. Vegard trekker oppover mot hjorten vi nettopp hørte brøle mens Sindre, Knut (guide) og Alex (kameramann) tar bilen noen kilometer bortover dalen. Der har de fredet storbukk i flere år og alt er tilrettelagt for felling av en virkelig stor bukk. Vi stopper langs veien flere ganger for å få oversikt over terrenget. Dyrene står ikke langt oppe i dalsiden og vi prøver å høre hvor bukkene står.

Vinden ødelegger

Det er ikke mulig å høre på brølet om det er en stor bukk eller ikke – et grovt brøl hører gjerne til en stor bukk, men det er ingen 100% regel og vi vil helst se geviret før vi bestemmer oss for hvilken bukk vi skal gå for.

Vinden er ikke på vår side og En ung bukk kommer ganske nærmeskifter hele tiden. Gang på gang må vi konstatere at vi ikke kan snike oss frem mot dyra fordi vinden har snudd og et par ganger støkker vi koller og kalv. Nei, det ser ikke ut som vi kommer til å ha hell i natt.

Bedre hos Vegard

Vegard har lagt seg til rette ikke langt fra bukken og han er mer heldig med vinden. Først kommer det 4 dyr ut på lysningen han ligger ved, men det er for mørkt. Et lite slør av skyer gjør at det er vanskelig å bedømme dyrene og da er det bare å vente på at himmelen skal bli skyfri.

Dyra støkkes

På et øyeblikk er dyra borte og Vegard hører bare plaskingen av løping i myra lengre fremme. Pokker – vinden har snudd hos Vegard også og dyra ble selvfølgelig støkket. Vel, det skader jo ikke å vente litt til, men sjansene er små for at flere dyr skal vise seg på samme sted.

Sovner på post, menEggenypa i bakgrunnen

Kulden og trøttheten kommer krypene og Vegard dupper litt av, men noen dyp søvn blir det ikke i -2 grader på post. Plutselig står det 3 dyr på lysningen – har ikke hørt at de har kommet, men nå står de der, 80 meter unna. Månen lyser ganske bra nå, men det er vanskelig å bedømme geviret. Beslutningen tas og skuddet går. I et øyeblikk blir nattsynet blendet av lyset fra skuddet, men det tar ikke lang tid før han ser at dyret ligger nede.

En flott 10-takker med slaktevekt på 92kg skal hjem i fryseren og det er bare noen timer siden vi ankom Byrkjelo. Dette lover virkelig bra for de kommende dagene!...