Historien om vår Rypejakt

Første jaktdag og vi slipper hundeneI mange år har vi trålet de norske fjell på jakt etter det perfekte rypeterreng. Vi har fått mange fine opplevelser, men drømmen om Finnmarksvidda er fortsatt levende. Endelig skal vi på rypejakt i Finnmark, men lever vidda opp til sitt rykte?

Bli med Sindre Wrangell, Vegard Tronhus og Richard Løfgreen på jakt etter fjellets gull.

Til Finnmark

Det er 9 september og vi har nettopp gjort oss ferdige med årets villreinjakt. Vi var alt for sent ute for å få flybilletter til 3 hunder og det har blitt Sindre sin oppgave å kjøre den lange turen fra Oslo til Finnmark, nærmere bestemt Tana Bru. I Narvik får jeg følge av vår kameramann og heldigvis overtar han rattet og kjører herfra.

Ryktene om dårlig rype bestand og baglimit på 2 ryper har nådd oss, men det tar ikke knekken på optimismen. Rypebestanden varierer jo stort fra område til område og drømmen om de mange og store rypekullene lever fortsatt.

I Tana møter vi våre venner som skal kjøre oss inn til campen som ligger en god dagsmars inne på vidda. Vel inne på campen møter jeg Vegard Tronhus og Richard Løfgreen som har vært heldige nok til å ta fly oppover. Det er sent og vi får oss litt mat før vi forventningsfulle kryper ned i soveposene – i morgen er det åpning og vi kan høre steggen kakle der ute.

Første jaktdagFørste rype i sekken

I grålysningen kommer vi oss ut av gammen. Det er frost, et par minusgrader og med en skyfri himmel kunne ikke Finnmark vist seg vakrere. Det er helt perfekt! Ja, ja – sol og vindstille være gjør jobben til hundene vanskeligere, men så blir det utrolig mye triveligere å være ute. Vi kommer oss så raskt ut som mulig slik at vi kan nyte godt av morgendugg og ferske fotspor fra rypene – vi får legge opp til litt intensiv jakt på morgenen og hviler heller midt på dagen når forholdene er dårligst for hundene.

Vi går bare 300 meter før vi år årets første stand. Et lite kull på 5 ryper og 2 kyllinger i sekken – ikke en dårlig start. Vi har vært i områder som er dårligere enn dette. Vår kameramann, Torjus Wrangell, får festet det hele på film og vi nyter øyeblikket. Vi er ikke her for å skyte mest mulig ryper, for oss er opplevelsen, se hundene arbeide, nyte vår vakre natur vel så viktig. Allikevel føles det godt å få uttelling på første mulighet.

Hundene og nervøse jegereSkuddsjanse på jakt i Finnmark

Hundene jobber godt. Vi har med oss de 2 irsksetterne til Richard og Sindre sin gordonsetter. Vi er litt bekymret over potene. Det er så tørt i marken at lyng og lav blir som sandpapir og etter bare en halv dag får Tinka, gordonsetteren, et kutt i den ene poten. Pokker! Heldigvis har hun så mye jaktlyst at hun ikke ser ut til å merke seg ved skaden, og med en potesokk på skal ikke skaden bli verre. Vi får bare kjøre på – vi kan slikke sårene når vi er hjemme om en ukes tid.

Nervøse jegere og overivrige hunder. Første dag gir god uttelling, men det blir mer bom enn vi hadde håpet på. Kanskje vi skulle ha brukt noe mer tid på leirduebanen allikevel? Vel 5 ryper er ikke så alt for dårlig med tanke på at vi bare kunne felle 6 ryper.

Dette var bare innledningen og det blir en fantastisk uke. Rypebestanden kunne kanskje ha vært bedre, men det er mer enn nok for oss søringer. Været holder seg bra og vi ser ikke en eneste regndråpe hele uken og det gjør livet i gammen helt fortreffelig.

Rypejakt 2011 - Ta en titt på våre sider om hvor du kan jakte rype i år