Villrein - litt fakta

Godt med pause på reinsdyrjaktVillreinen er fjellets nomade lever i de mest ekstreme områdene en finner i Norge. Ekstremt godt tilpasset som den er overlever villrein selv de kaldeste vinterdagene på fjellet og finner mat i det skrinne fjellet. Her finner du noen korte fakta om villreinen.

Korte fakta om villrein

Utbredelse i Norge: Villrein finner vi i flere av fjellområdene i Sør-Norge fra Forlehogna i Sør-Trøndelag til Setesdal i Agder
  • Alder: Simla kan bli opp til 14 år, mens bukken sjeldent blir over 11 år
  • Vekt: Simla har en slakevekt opp mot 45 kg og bukken opp mot 110 kg. En normal simle har en slaktevekt på 35 kg og voksen bukk rundt 80 kg

Utbredelse

Villrein finner vi i dag kun i fjellområdene i Sør-Norge. Totalt er har vi en stamme på anslagsvis 33000 dyr fordelt på 26 områder fra Forlehogna i nord til Setesdal i sør. Totalt ble det i 2006 felt i overkant av 5000 dyr. Følgende tabell gir en oversikt over kvotestørrelse og fellingsprosent i 2006 og gir en god indikasjon på størrelsen på villreinstammen i de viktigste områdene:

OmrådeKvoteFellingerFellingsprosent
Hardangervidda 3579 1038 29%
Rondane 1516 849 56%
Ottadalsområdet 999 669 67%
Snøhetta 984 551 56%
Setesdal Ryfylke 850 221 26%
Nordfjella (Hallingskarvet) 696 390 56%
Knutshø 520 343 66%
Sølnkletten 400 160 40%
Forelhogna 299 272 91%
Setesdal Austhei 279 120 43%
Brattfjell-Vindeggen 278 111 40%
Norefjell-Reinsjøfjell 176 148 84%
Fjellheimen 135 77 55%
Vest-Jotunheimen 89 58 65%
Lærdal-Årdal 67 47 70%
Skaulen Etnefjella 50 4 8%
Blefjell 50 17 34%
Sunnfjord 20 13 65%
Oksenhalvøya 5 3 60%

For mer informasjon om de enkelte villreinområdene kan du se her: Villreinområder

Villreinen - et flokkdyrReinsdyr lever i flokk

Villrein lever normalt i større eller mindre flokker. Flokkens sammensetning varierer etter årstidene. Om vinteren er gjerne simler og bukker samlet i større flokker på vinterbeitene, mens bukkene gjerne danner egne flokker om sommeren.
 
Bukkene samler seg med simlene når det igjen er parringstid i september/oktober. Flokken gir beskyttelse mot rovdyr i et landskap hvor det er lite skjul. Samtidig sikrer flokkdannelsen at lærdom om trekkruter og beiteområder går i arv.

Predatorer

Historisk sett har ulv vært den største predatoren for villreinen, men i dag er det jerv, bjørn og kongeørn som ved siden av mennesket utgjør en trussel for reinsdyret. Insekter kan være en viktig årsak til dødelighet og kan i sommerhalvåret tappe reinen for mye krefter.

Trekkrutene

Villreinen er i konstant bevegelse og forflytter seg etter vindretning. Allikevel har den faste trekkruter i sommer og vinterhalvåret. Om sommeren beiter reinen primært på de urtene som gir mest næring, mens de om vinteren i stor grad lever av lav, men dette er avhengig av snødybden i området reinen befinner seg i.

Villreinen ble nesten utryddetReinsdyrjakt Simle

På 1800 tallet ble det drevet stor jakt på villreinen samtidig som drift av tamrein fortrengte de opprinnelige villreinstammene. I Norge førte dette til at villreinen kun overlevde i små stammer i fjellene i Sør-Norge.
 
Totalfredning tidlig på 1900 tallet samt kvoteregulering noe senere la grunnlaget for vekst i stammene. Senere har også tamrein blitt innblandet i enkelte av områdene og de enkelte villreinstammene har derfor noe varierende genetisk opprinnelse.

Trusler

Villreinen har behov for store leveområder og inngrep som veier, hytteområder og kraftlinjer forstyrrer reinen. Stadig utbygging i fjellet gjør at villreinens leveområder blir mindre og mer fragmentert. Derfor reduseres også tilgangen til gode beiteområder.

Kilder:
Statistisk Sentralbyrå
Norsk Zoologisk Forening